Feierne i junaiten

Vi befinner oss i et rikmannsmiljø i USA. Etter som USA er et flerkulturelt samfunn, skal vi gjøre oppmerksom på at i denne historien opptrer bare personer av europeisk herkomst, det vil med andre ord si bare hvite mennesker. Våre helter er to dyktige feiere som en morgen starter sitt virke på toppen av en rikmannsvilla, der pipa har dimensjoner som vi bare kan drømme om her i landet. De to feierne er iført sine sotete arbeidsklær og har arbeidshansker og hodeplagg som passer til det skitne arbeidet. Men etter som det er første jobben deres den dagen lyser de rene ansiktene deres inne i alt det sorte. Nå har det seg slik, at til tross for deres dyktighet i faget, så tipper begge over kanten på denne digre villapipen og raser ned gjennom sot og askerester og begge havner mørbankede på baken i en kjempemessig peis. Så langt er alt vel, en merkelig tildragelse, riktignok, men sånt kan skje. Det som skjer nå, er imidlertid ganske forunderlig. De to feierne blir sittende å se betuttet på hverandre og den ene oppdager raskt at den andre har blitt helt svart i fjeset etter pipeseilasen. Den andre feieren er imidlertid like rein i fjeset. Uten at de to veksler et ord, skjer nå følgende: Han som har skitnet seg til, går rett ut for å klatre opp på taket på ny. Han som ikke har skitnet seg til, går til nærmeste baderom for å vaske fjeset. Hva er forklaringen på deres fornuftsstridige oppførsel?

De to feierne har ikke noe speil og de sier ingenting, men de ser på hverandre. Han som går på badet, ser at kameraten er skitten, og antar straks at han selv også er det. Han som går rett opp igjen, ser et rent ansikt.